Ingeborg Arvola0.0 Kniven i ilden er en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.
Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.
Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.
Джулия Карс0.0 Gørja er tilsynelatende et helt vanlig sted, med en skole, butikk og kiosk. Men Gørja har også hemmeligheter som de voksne ikke kan – eller vil – forklare. To ganger har barn forsvunnet fra Gørja, og begge gangene herjet stormen gjennom gatene og skogen, over innsjøen og himmelen. Nå bygger det opp til ny storm, og familien til Sam har nettopp flyttet hit.
Трюгве Рисер Гундерсен0.0 Haugianerne. Enevelde og undergrunn er medrivende, innsiktsfull og annerledes historieskriving om en helt avgjørende periode i norsk historie. Hans Nielsen Hauge og haugianerne er i dag etablerte helter i den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut.
Sommeren 1804 surret København av rykter. En skremmende bevegelse hadde spredd seg blant allmuen i Norge, tilhengerne var som gale – rasende, fortvilte, fanatiske, ute av stand til å lytte til fornuft. Hovedmannen bak bevegelsen hadde i flere år pisket allmuen opp mot staten og embetsmennene, gjennom svindel og lyssky økonomisk virksomhet hadde han lagt seg opp en enorm formue. Denne sommeren var mannen kommet til Danmark. Målet var å spre bevegelsen sørover. I Norge beskrev embetsmennene bevegelsen som en dødelig epidemi, eller som et angrep fra et grusomt rovdyr. Biskopen i Kristiansand sammenlignet til og med uroen i Norge med wahhabistenes blodige religiøse opprør i Arabia – det vi i dag kjenner som begynnelsen på den islamske fundamentalismen. Til slutt hadde myndighetene i København fått nok: I oktober 1804 gikk det ut arrestordre på en farlig «person fra Norge» – en opprører som i årevis hadde spredd en lære like truende for «ethvert Individ som for Staten og det almindelige Vel».
Den etterlyste var en viss «Hans Nielsen Houge». Bevegelsen det var snakk om haugianismen. I dag er både Hauge og haugianerne trygt plassert i sentrum av den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. I Haugianerne. Enevelde og undergrunn tar Trygve Riiser Gundersen oss med tilbake til samtida vekkelsen tilhørte. Hva slags bevegelse var egentlig haugianismen? Hvilken virkelighet sprang ut den av? Hva var staten og embetsmennene så redde for? Og hvor har denne redselen blitt av siden? Resultatet er en ny fortolkning av en av de viktigste og mest omtalte fenomenene i den moderne norske historien. Men også et nytt bilde av det norske samfunnet og den norske folkelige kulturen rundt 1800 – i en verden preget av uro, forandring, rastløshet og motstand.
Тема номинации: научно-популярная литература для детей и молодежи.
En dokumentarisk tegneserie om norgeshistoriens største skipskatastrofe, forliset av MS «Rigel». Høsten 1944 er nazistene på retrett fra Finnmark, og krigsfanger tas med sørover. I lasteskipet «Rigel» sitter to unge menn - russiske Julian Oresjkin og norske Asbjørn Schultz - blant over 2500 fanger, de fleste sovjetiske og østeuropeiske slavearbeidere. Da britiske bombefly brått angriper og senker skipet utenfor Helgelandskysten, må de to kjempe en desperat kamp for livet.
Тема номинации: научно-популярная литература для детей и молодежи.